Radarovervåker snø på Stavbrekka

Forside Aktuelt Radarovervåker snø på Stavbrekka
Stavbrekkfonna_2-(1)

Stavbrekka overvåkes for å sikre en tidlig åpning av den vinterstengte veien fra Lom til Geiranger

14. februar 2024

Skrevet av Rino Andersen

Cautus Geo radarovervåker snøen på Stavbrekka. Skred er teknologisk dokumentert hver vinter siden 2015.

I 2019 etablerte Cautus Geo en helt ny type radarmåler på Strynefjellet. Oppgaven er å dokumentere de årlige skredene på Stavbrekka. Målet er tidligst mulig trygg gjenåpning av den vinterstengte turistveien fra Lom til Geiranger.

Fylkesvei 63 er stengt om vinteren. De senere årene har skred fra Stavbrekka blitt radardokumenterte. Fordelen er at veien kan åpnes tidligere og uten fare for at noen blir tatt av skred.

– Vi er veldig glade for at vi på nytt vant kontrakten. Det gir en sømløs fortsettelse av overvåkningen, sier Lars Krangnes i Cautus Geo.

– Cautus Geo er valgt fordi de oppfyller alle kvalitetskravene som er satt og hadde konkurransedyktig pris, sier ingeniør Andreas Sande Lien i Innlandet fylkeskommune.

Garantert skred

Det er alltid usikkert når skredet på Stavbrekka kommer, men et større skred kommer normalt hver vår. I ni år har turistveien vært radarovervåket. Det startet som forskningsstudie for å se om det er mulig å holde veien åpen også om vinteren.

Cautus Geo AS har spesialisert seg på overvåking og varsling av naturfare. De har tatt fram ulike målesystemer for varsling av skred.

I mars i 2019 etablerte selskapet det nyeste radarsystemet på Strynefjellet.

– Radarovervåking er moden teknologi som vi også benytter til overvåking av store fjellskred. På Strynefjellet overvåker vi et større snøparti med millimeters nøyaktighet. Hastigheten på bevegelsene i snømassene på Stavbrekka indikerer når store skred vil utløses, sier Krangnes.

Kontinuerlig

Stavbrekka overvåkes automatisk og kontinuerlig. Data mates inn i Cautus Web, som er Cautus Geoes egenutviklede websystem.

– Der analyseres dataene løpende og er hele tiden tilgjengelig. Systemet viser nøyaktig hva som skjer på fjellet. Når bevegelsene i snømassene øker, sender systemet ut varsel og veien stenges, sier Krangnes.

Ukontrollerte skred fra Stavbrekkfonna kan få store konsekvenser. Snømassene vil både passere og begrave den potensielt trafikkerte fylkesveien over fjellet.

En vei – to fylker

Innlandet fylkeskommune er oppdragsgiver, men fylkesveien over Strynefjellet er et spleiselag mellom Innlandet og Møre og Romsdal. Drift og vedlikehold håndteres av Møre og Romsdal.

– Webløsningen er helt avgjørende. Den viser i sanntid hva som skjer på fjellet. Der kan vi følge bevegelsene i snømassene, og geologene i Møre og Romsdal kan forutsi med stor nøyaktighet når det store skredet vil komme. Dermed kan vi rydde og gjenåpne veien uten fare for dem som freser den, sier Sande Lien.

FAKTA: Bakkebasert InSAR

  • På Stavbrekka benyttes en ny generasjon bakkebasert InSAR. Den beveger seg fram og tilbake på en tre meter lang skinne og tar radarbilder i tette intervaller. Hver målerunde genererer en 2d-analyse. Målenøyaktighet er på under 1 mm for hver målecelle.
  • Radaren er ikke påvirket av værforhold, tett snødrev eller lysforhold. Den måler og genererer 2d-analyser hele døgnet.
  • Radaren er plasser 1000 meter fra måleområdet, oppe i fjellsiden på motsatt side av Langevatnet på riksvei 15 mot Stryn.
  • Bakkebasert InSAR benyttes også i overvåking av ustabile fjellparti og konstruksjoner.

FAKTA: To typer snøskred

  • Glideskred, også kalt flakskred er skredtypen på Stavbrekka. Slike skred får vi når snøen løsner langs en linje med en markert bruddkant. Den kan være flere meter høy og flere hundre meter bred. På Stavbrekka er flaket «normalt» 150 meter bred og 200 meter langt. Slike skred kan oppnå hastigheter på 200 meter i timen.
  • Den andre skredtypen kalles løssnøskred. Det får vi når snøen løsner i et punkt og sprer seg nedover fjellsiden i en vifte. Vanligvis er det ikke så store snømengder i løssnøskred som i glideskred.